Bjørn Terje Nygaard

En kommentar til Bjørn Terje Nygaards maleri

Bjørn Terje Nygaards maleri inneholder ansatsen til monumentalitet. Dette ser vi i kunstnerens siste hovedverk, Labyrint (2021). Det dreier seg om et maleri på lerret i mektige dimensjoner, hele 2 x 3 meter (høyde x bredde). Verket betyr mye for kunstneren; Han har utviklet det over lang tid og dertil laget en versjon 2 av maleriet.

Den noe upresise benevnelse École de Paris indikerer Nygaards faglige forankring. Benevnelsen viser til Paris som det internasjonale senter for den moderne avantgardekunst. Flere av verdens mest kjente kunstnere slo rot i Paris i årene oppunder krigsutbudet 1914, i mellomkrigstiden og i de første årene etter den annen verdenskrig.

Verdenskrigene utløste religiøs lengsel, humanisme og en fornyet interesse for antikken med styrking av de klassisistiske verdier. Arkitektoniske kunstretninger som De Stijl, Purisme og Bauhaus kan tjene som referansepunker for de tidlige billedbyggende tendenser. Kunstretningene var grenseoverskridende; Hovedmannen bak De Stijl (grunnlagt i Leiden i Nederland i 1917), Piet Mondrian (1872-1944), interesserte seg for både billedkunst, design og arkitektur. Og mannen bak Le Purisme (grunnlagt i Paris i 1918), den revolusjonerende sveitsiske arkitekten Le Corbusier (Charles-Édouard Jeanneret, 1887-1965) var også kunstmaler. Dette var en tid da kunstteorier og kunstskoler florerte i Europa. Bauhaus, grunnlagt av Walter Gropius (1883-1969) i Weimar i Tyskland i 1919, var organisert som en skole for design, håndverksfag og arkitektur. Den franske billedkunstneren Fernand Léger (1881-1955) var en av tidens store billedbyggere som drev undervisning i Paris. Etter krigen utviklet franske malere med rot i Paris et abstrakt eller nonfigurativt maleri som ble toneangivende, med vidt forskjellige kunstnere som Alfred Manessier (1911-1993) og Jacques Villon (1875-1963), for å nevne et par fremragende eksempler.

École de Paris rommet troen på maleriet som det sentrale medium. Maleriet stod også sentralt da Bjørn Terje Nygaard utdannet seg til billedkunstner på 1970-tallet. Nygaard fremhever selv sin lærer på Kunstskolen i Trondheim, den svenske maleren Georg Suttner (1922-2014) som hadde studert under Fernand Léger i Paris i 1950-1951. I Trondheim ble han kjent med Gruppe 5 som bestod av billedkunstnerne Håkon Bleken (f. 1929), Ramon Isern (1914-1989), Halvdan Ljøsne (1929-2006), Lars Tiller (1924-1994) og Roald Wold (1926-2001). Kunstnerne underviste på arkitektlinjen på NTNU og var preget av skolemiljøet. De er kjent for å ha innført en billedbyggende, abstrakt modernisme på den norske kunstscenen. Den sterkeste kunstnerpersonligheten innen gruppen var nok Lars Tiller. Nær assosiert med ham stod grafikeren Ove Stokstad (f. 1939) som var sentral på Kunstskolen i Trondheim.

Bjørn Terje Nygaards monumentale kunst er konsekvent utført. Men den har også noe lekende over seg som understrekes av den lette, blonde koloritten som blant annet preger Labyrint. Bildet er som en rebus hvor et mylder av likformete deler er koblet sammen og hvor dets ”labyrint” markeres av et intrikat, stakkato linjespill. Helhetsinntrykket er fascinerende. Nygaards arbeider har både en poetisk side og fremstår med autoritet. Hans malerier er faste komposisjoner som egner seg som utsmykninger av arkitektoniske rom.

Labyrint har en prismatisk karakter. Det er som det avgir lys. Det kan være nærliggende å tillegge det en metafysisk dimensjon, noe som underbygges av storverkets oppbygning.

— Svein Thorud